Bilde av natur og fisking på fjellet i Valdres og ved sjøen i Høvåg Lillesand

Nav-kart: Hjem > fisking > fisketurer > Knarvika/Kvåsefjorden / 2 September 2011

Fisketur til Knarvika / Kvåsefjorden

02 September 2011 kl. 15:00 - 20:00


Denne fredagen så ikke vinden ut til å true nevneverdig, og det var et brukbart oppholdsvær selv om sola manglet. Alt lå til rette for noen timer med terapi langs fjorden. Med reker og sluker vandret jeg ned til sjøen, og som så mange ganger før, blåste det en del mer her, enn på fastlandet. Det hender det blåser litt på Kvåsefjorden, og det er lite en kan gjøre med det.

I dag bestemte jeg meg for å prøve med diverse sluker først, ettersom det blåste litt for mye enda. Senen på fiskestanga med krok og søkke har en lei tendens til å virre seg fast i diverse elementer nede ved vannkanten. Tarebelter og diverse planter kan være ganske ugreie, hvis snøret først har blåst eller blitt strømført inn i disse.
Erfaring har vist at det bør være litt sene ute ved denne fiskemetoden, slik at fisken rekker å svelge reka, og ikke bare slipper når den kjenner motstand. Det skal nå sies at det var litt lite sene på haspelsnella, slik at snøret ikke gikk så lett ut av seg selv. Det var derfor nødvendig å slippe ut litt sene på forhånd.

Etter en time uten noe resultat, hugger det endelig på en liten makrell, eller pir som noen liker å kalle den. Liten fisk men smaker veldig godt. 10 minutter senere, nytt hugg, og ny pir på samme størrelsen. Sluken var en rød pilk lignende sak, og på ca 50 gram. Utrolig kraft i disse makrellene, noe som gjør det veldig morro å fiske dem fra en lett stang. Nå brukte jeg en ganske lang og stiv fiskestang, men man kjenner forstatt hvor mye krefter som bor i disse fiskene.

En ny time gikk hen, og der hugg det til igjen. Denne gang var jeg sikker på at det var en sei, men ble positivt overrasket da jeg kunne se en torsk nede i vannet. Dette var en relativt liten torsk, men kun min andre torsk siden jeg flyttet hit til sørlandet. Kona ble nok glad for denne tenkte jeg.

Vinden fortsatte som før med hvite bølgetopper, og mange mørke og grå skyer nærmet seg fra sør-øst. Det var på tide å prøve litt med reker.
Første utkastet gikk bra, og reka var intakt på kroken da den traff vannflaten, ca 10 meter ut fra land. Jeg ventet noen minutter og plutselig gikk snøret ut. Jeg ga ut litt mer sene, ventet enda ett minutt, og gjorde tilslag. Det satt på fisk her, det kunne jeg kjenne. Den var da veldig tung? Etter å ha slitt en stund med å få dratt den inn, så jeg deg jeg fryktet. En stor rund klump åpenbarte seg foran meg nede i vannet, og det var ikke noe fisk å se.
I stedet så jeg masse gress og sjøflora i en stor tugge. Inne i tugga var det en liten Blåstål, men fisk er fisk tenkte jeg, og på matbordet den havne skal, for å mette liten og stor.Nydelig berggylte tatt på søkke og reke

Det samme gjenntok seg like etterpå, men denne gangen var det en berggylte som hadde slukt reka og landet etterhvert i håven. Hard som stein var den ikke lett å håndtere, selv om den ikke var så stor. Jeg hadde bare ikke lyst til å få Åbbornålene på dens rygg inn i handa.
For en landkrabbe tar det litt tid å bli vant med nye fiskeslag, spesielt da en er mest vant til håndtering av ørret, som er ganske grei å håndtere og avlive.
Variert fangst på Kvåsefjorden i Høvåg - To makrell, en blåstål, en torsk og en berggylte Det ble enda en berggylte ca en time senere, og alt i alt hadde 6 fisker blitt fanget denne dagen. Tre på sluk og tre på reker. Ingen sure miner meldte seg, selv om regnet begynte å pøse ned.

De to påfølgende timene nektet fisken å bite noe mer, bare en liten pir hugg på, men denne mistet jeg etter fire fem sekunder.
Flere mørke skyer seilet inn, sammen med regndråper og en del vind. Om ikke lenge ville det bli mørkt, og litt kaldt. Selv for en selvutnevnt helt, ville det være godt å komme hjem, å få pyntet fisken. Klokka nærmet seg nå åtte på kvelden, og fristelsen for å reise hjem var stor.
Noen båter var å se på fjorden, og spesielt en båt fanget min oppmerksomhet. Den stoppet plutselig rett ut for meg, en ca 50 - 75 meter unna. Jeg hørte skriking, og trodde det var noen unger som lekte. Høylydte ferierende vesener tenkte jeg. Etter noen minutter skjønte jeg at her var det faktisk litt av et drama som utspilte seg. Brøling, skriking og annet bråk ble observert. Truende tilrop og enda mer hyling. Lett senhøstes underholdning for en tilfeldig landkrabbe. Etter en grådig salve fra en mørk og tydelig irritert stemme, ble det plutselig stille, og båten tøffet til slutt videre. Forhåpentligvis kom ingen fysisk til skade.

Etter en innholdsrik dag, labbet jeg hjemover, klar til å sløye noen kilo med fisk, godt fornøyd med hva dagen hadde gitt meg.


Tilbake til fiskehistorier