Bilde av natur og fisking på fjellet i Valdres og ved sjøen i Høvåg Lillesand

Nav-kart: Hjem > fisking > fisketurer > Knarvika / Kvåsefjorden / Januar 2012

Fisketur til Knarvika / Høvåg

14 Januar 2012


Da var det et snev av fiskefeber som igjen hadde inntatt en litt småsyk skapning med to armer og bein. Kona måtte pent gi skyss til en ivrig kropp. Været var rolig og fint, dog var det en bitte liten flau og småkald vind som regjerte. Bølgene derimot, var ikke skremmende til stede, og sjøen lå for det meste klar og blank. Jeg hadde gjort noen nye innkjøp denne dagen, noen nye spennende jigger og noen nye sluker spesielt for torskefiske. Jeg regnet med å miste noen sluker i dag også, men det er en jo vant til når en ikke har båt, men må nøje seg med stangfiske fra land.

Det var en riktig så flott vinterdag ved sjøen, og både jiggene og slukene i alle forskjellige farger fikk prøve seg. Jeg satte på en ganske stor rød og hvit jigg, og lot den bare synke ned i dypet. Plutselig kjente jeg at snøret liksom gikk litt uvanlig fort utover, noe raskere enn en naturlig nedsynking. Jeg ventet litt for å se om snøret skulle stoppe opp, slik det jo gjør da jiggen ville ha nådd bunnen, men det stoppet ikke!
Oppstemt og lettere beruset av øyeblikket, stramte jeg snøret og hugg til. Jo visst var det her fisk på. En kunne kjenne noen standhastige rykk i den andre enden av sena.
Etter å ha halt fisken litt nærmere overflaten og land, ruste det bra i bremsen. Dette var sikkert en pen fisk tenkte jeg, kanskje til og med på noen kilo!
Nærmere land fikk jeg til slutt se at et flott torskehode komme til syne. Kroppen fulgte etter, lang og slank. Et herlig syn i Januar kulden. Torsk i HøvågEtter å ha strevd litt på det glatte svaberget, med å få landet torsken i håven, kunne jeg beundre fangsten. Klundring fulgte med, da jeg skulle ta jiggen ut av torsken. Det viste seg at den hadde slukt den helt ned til magesekken. Et skikkelig griseri fulgte, med å få den løs. Det endte med at jeg måtte ty til kviven og leke litt kirurg. Til slutt ordnet det seg, og et beist av en torsk ble pent lagt ned i bæreposen.

Noen minutter senere bet det på en ny torsk på omtrentlig en kilo. Denne fisken var også sprek, og ruste ut så bremsen jomet flere ganger. Fargen var litt rød, og jeg tenkte at denne vil sikkert smake ypperlig til middag en av de nærmeste dagene.

En time senere fikk jeg dagens siste torsk, noe mindre enn de to første. Den var kanskje på grensa til det lovlige minstemålet, men en må jo ha mat, og torsk smaker jo så godt, både den store fete og den lille..


Tilbake til fiskehistorier