Bilde av natur og fisking på fjellet i Valdres og ved sjøen i Høvåg Lillesand

Nav-kart: Hjem > fisking > fisketurer > Krossnes / Høvåg / Lillesand / Juni 2011

Fisketur til Krossnes / Høvåg

22 Juni 2011, ca klokka 1200


Jeg og kona reiste litt rundt omkring for å lete etter en passe fin fiskeplass. Da undertegnede ikke var særlig kjendt i området, måtte det bare bli å utforske både her og der, med blandet resultat.
Etter mye om og men forsøkte vi å utforske en liten avstikker ut i Kvåsefjorden, og havnet omsider inne på en hyggelig liten camping plass. Etter litt småprat med ferierende tyskere, slo vi oss til ro nede ved et avlangt svaberg som lå rett ut mot sjøen. Vinden ulte grusommelig, og den bedre halvdelen var nok ikke riktig så begeistret for det. Forsiktighet måtte utøves da hun var 8 måneder på vei!

Jeg slengte uti en sluk, og det gikk ikke lenge før det hogg til. Luggingen kjentes ikke all verden ut, men man kunne jo aldri vite hva slags skapning som hadde vært glupsk. Det var noe tungt og heftig i andre enden av snøret! Snella gjorde noen utrusninger nå og da, men det roet seg litt etterhvert. Kanskje fisken begynte å bli sliten allrede? Etter noen minutter kunne jeg omsider skimte noe blankt og hvitt som nærmet seg overflaten ved land. Fisken var større en jeg først hadde trodd.

Jeg trodde den skulle oppi håven ganske greit, men den testet bremsen på snella flere ganger.
Sei på halvannen kilo tatt på sluk Etter ett minutt eller to, kunne jeg med håven lande en kjempeflott sei. Min største sei noensinne! Jeg var glad og brydde meg ikke mye om at det blåste direkte surt og kraftig med antydninger til småregn, rett imot oss. Kona ble ivrig også over å se en slik vakker fisk, og var raskt framme med kameraet. Bilder ble tatt, og kona kostet på seg et smil. Den glade fiskeren prøvde å knekke nakken på den halvannen kilo tunge fisken, som om dette var en vanlig 300 grams fjellørret, men den gang ei. Fiskeiveren steg rett til værs, og snart stod både jeg og kona og kastet sluken ut, rett imot den friske vinden fra vest, som bygget seg opp sterkere og sterkere.

Les mer om Sei på Wikipedia og her SNL

Ti minutter senere bestemte jeg meg for å skifte fiskested, fra å stå midt imot en frisk vind, gikk jeg nærmere mot land for å søke litt mer komfort.
Her var det veldig glatt og vondt å stå, og ikke lett å finne et passelig sted for en eventuell bruk av håven. Etter litt ustø gange og fortsatt med skjelvende muskler etter den fine fangsten for bare noen minutter siden, fant jeg et trygt sted å stå, og kastet ut noen ganger med sluken.
Etter det tredje kastet hugg det til! Her var det krefter ute og gikk. Kanskje var dette en ny type fisk? På grunn av et dypfor med en ganske grunn passasje med mye tang og tare inn mot land, var jeg litt redd for at fisken skulle sette seg fast. Det gikk veldig bra, og jeg ble veldig ivrig da jeg skimtet en brun/grønn fisk som nærmet seg. Den fant veien oppi håven uten de store protestene. En flott berggylte på nesten halve kiloen hadde blitt fanget. Min første berggylte noensinne!
Flott berggylte tatt på sluk ved Krossnes i Høvåg
En lettere stolt fisker brukte dog noen minutter på å finne ut en praktisk måte å avlive fisken på. Med litt angst for alt det rare som kunne finnes og fanges i havet, og med tidligere lesing om fjesingen i minnet, valgte jeg å være litt ekstra forsiktig. Angsten var dog uten grunn, og et par knivhugg i hodet gjorde susen. Noen flere fisk ble det ikke denne gangen, men med 2 kilo fisk i sekken ble turen tilbake til bilen ekstra lett å gå.

Les mer om berggylte på Wikipedia


Tilbake til fiskehistorier